Dette er jo bare såååå 70-talls...

Jadda, endelig fant jeg fram plastboksen med spray, en stor boks til å spraye i og tenkte at nå skulle jeg lage med noe med klare, fine farger.  Gult og orange, var planen.  Men ukonsentrert som jeg var, mitt ene øye var opptatt av sykkel på tv...  og vips, der tok jeg den lilla flaska i stede for den gule og den blandet seg "flott" med den orange og ble brun.  Om ikke det var nok, var flaska sånn halvveis tett sånn at det sprutet i alle retninger...  resten sier seg selv...  

Det ble noe som minner meg veldig om 70-tallets interiørfarger og egentlig synes jeg at det ble ganske kult tilslutt, selv om det ble noe helt annet enn jeg hadde planlagt.  

Gøy med spray igjen i alle fall.

Kort fra Stordascrappen

Stordascrappen var en kjempefin oppvarming til Scrap4fun-treffet i mars.  Jeg rett og slett elsker å dra på treff enten det er her eller der. Ikke alltid jeg er så produktiv, men noe scrapping blir det og mye skravling og hygge med andre scrappere.  Anbefaler virkelig å dra på treff om du kan!

Denne gangen ble det fem kort, de fleste som svar på utfordringene / konkurransene.

Denne oppgaven var å bruke 4 forskjellige produkter fra Kort og Godt, om jeg ikke husker feil.

Det ble to forskjellige mønsterark, stjerner og Gratulerer-dies.

Restekort etter det forrige kortet.

Kort hvor en tag skulle være en et godt synlig del av kortet.  

Ett søtt kort til ei søt jente som fyller år om noen uker.

Bruk crazy birds fra Tim Holtz.  Jeg begynte å få dårlig tid, så dette måtte gå fort.  Særlig enklere kunne det vel ikke gjøres.  Fargelegging er ikke min sterke side, men sånn bortsett fra det, synes jeg at dette kortet ble ganske så tøft.

I anledning dagens tv-aksjon

Fortsetter å bla i gamle layouter fram til jeg få laget og lastet opp noen nye.

Pappa har Alzheimers og har vært syk i mange år.  Heldigvis kunne han leve ganske mange år med sykdommen og enda ha et fint liv og heldigvis måtte han ikke vente altfor lenge på sykehjemsplass når det ble nødvendig.  I dag blir han godt tatt vare på der han er og har det så godt som han kan ha det, selv om han kanskje ikke alltid vet det selv.  Heldigvis har han i alle disse årene beholdt sitt humør og sin personlighet og fremdeles sitter de gode replikkene løst.  Det er et lyspunkt i sorgen over å se at ens nærmeste blir mer og mer borte.

Dagens blogginnlegg er en hyllest til min pappa og alle andre som lever med demens, enten fordi de selv er syke eller fordi noen av deres nærmeste er det.

Steampunk-layout av pappa som en ung gardist i første halvdel av 50-tallet vil jeg tro.  Bildet er selvfølgelig en kopi, ville nok aldri ha "ødelagt" et originalbilde slik. Ødelagt i den betydning at det ikke går an å ta bildet av igjen.  Laget på et kurs med Karin Lovise fra Hobbygarasjen.

Dette er mitt yndlingsbilde av pappa, tatt for snart 10 år siden og med det lune gode smilet som han fremdeles har.  Det er slik jeg vil huske ham!  Egentlig burde det ha vært en fotball med på denne layouten, og hvem vet, kanskje finne jeg en og limer på.  Hans andre stor hobby var bridge, og det har kommet med.

Tre generasjoner, to søskenbarn, gode minner å ta vare på.  En enkel layout som får fram akkurat det jeg ville få fram.